Spørsmålet vi får oftest
Når deltakerne på kurset har kommet til Modul 3, er det nesten alltid det samme spørsmålet som kommer først: hvor lenge skal en undertekst stå på skjermen? Det er et godt spørsmål, fordi det rører ved noe grunnleggende. Tekst i et klipp skal hjelpe den som ser på, ikke konkurrere med bildet og stemmen.
Jeg svarer sjelden med et fast tall, selv om folk gjerne vil ha ett. Svaret avhenger av hvor fort personen snakker, hvor lang setningen er og om seeren har lyden på. Men det finnes en praktisk tommelfingerregel som fungerer i de fleste konferanseopptak, intervjuer og webinarer, og den går jeg gjennom videre i denne teksten.
Poenget med Modul 3 er at du lærer å lese teksten din slik en tilskuer gjør, og ikke slik du gjør etter å ha sett klippet femti ganger. Det er den største forskjellen mellom en undertekst som fungerer og en som bare er der.
Tommelfingerregelen for varighet
Start med at teksten skal kunne leses i rolig tempo en gang, med litt luft til overs. En kort setning på fem–seks ord trenger omtrent to sekunder. En lengre setning fordelt på to linjer trenger gjerne fire til fem sekunder. Står teksten kortere enn det, rekker seeren ikke å lese den, og står den mye lenger, begynner den å føles som en feil.
Test alltid med lyden av. Spill klippet gjennom uten lyd og se om du henger med i teksten uten å stoppe opp. Hvis du må lese noe to ganger, er det for raskt. Be gjerne en kollega som ikke har sett opptaket om å gjøre det samme, for deres reaksjon er mer ærlig enn din egen.
Husk også at tekst bør følge talen. En undertekst som kommer for tidlig røper poenget før taleren har sagt det, og en som henger igjen etter at personen er ferdig, virker slurvete.
- Korte setninger: omtrent to sekunder
- To linjer: fire til fem sekunder
- Test alltid uten lyd
- La teksten følge talerens rytme
Linjebrudd og lengde på linjene
Mange tenker bare på tid, men linjebruddene betyr like mye. Et brudd midt i en frase, for eksempel mellom en preposisjon og substantivet den hører til, tvinger øyet til å hoppe og gjør teksten tyngre å ta inn. Bryt heller der en naturlig pause ligger, ved komma, ved en bisetning eller etter et tankeskifte.
Hold linjene omtrent like lange der det er mulig. En lang linje over en kort ser rotete ut, og i stående format får du dessuten begrenset bredde å jobbe med. Her må du ofte skrive teksten om litt, uten å endre hva taleren faktisk sier.
Vi øver på dette i modulen ved å ta samme passasje og sette den opp i både liggende og stående utgave. Du ser raskt at de to formatene krever ulike linjebrudd, selv om ordene er de samme.
Stavemåte, navn og titler
Feilstavede ord i en undertekst er noe seere legger merke til umiddelbart, og det svekker inntrykket av hele klippet. Les gjennom teksten som en egen sak, helst dagen etter at du laget den, når du ikke lenger leser det du tror står der. Bruk stavekontroll, men stol ikke blindt på den, særlig ikke på navn og fagord.
Navn og titler er det som oftest går galt. Sjekk stavemåten mot kilden, for eksempel programmet for arrangementet eller en e-post fra oppdragsgiveren. Hold deg til samme format i hele klippet: er tittelen skrevet med liten forbokstav første gang, skal den være det hver gang.
Vis navnet lenge nok til at det kan leses, og plasser det slik at det ikke dekker ansiktet. Det er en liten ting, men den viser respekt for dem som er med i opptaket.
- Les teksten gjennom som en egen jobb
- Sjekk navn mot en pålitelig kilde
- Bruk samme skrivemåte for titler hele veien
- Ikke la navneskilt dekke ansiktet
Hva du gjør når taleren snakker fort
Raske talere er den vanligste utfordringen. Du kan ikke la teksten stå lenger enn lyden tillater, men du kan heller ikke bare kutte vekk halve setningen uten å risikere å endre meningen. Løsningen er å stramme inn, ikke å forandre. Fjern fyllord, gjentakelser og halve setninger som taleren selv ville strøket.
Vær forsiktig så du ikke legger ord i munnen på noen. Strammer du inn, må meningen være den samme, og sitatet må fortsatt være noe personen kunne ha sagt og stått inne for. Er du i tvil, er det bedre å velge en annen passasje.
Hvis det er mulig, kan du også gå tilbake til Modul 1 og spørre deg selv om dette er et utdrag som egentlig står godt på egen hånd. Noen ganger er svaret at problemet ikke ligger i teksten, men i valget av klipp.
Slik jobber du videre med teksten
Når du har gått gjennom varighet, linjebrudd og stavemåte, har du det meste på plass. Det som gjenstår er å se klippet som helhet, med lyd, på den skjermen det skal vises på. Mange klipp ser fine ut på en stor skjerm og blir uleselige på en telefon, så sjekk alltid i riktig størrelse.
Vis utkastet til oppdragsgiveren med teksten på, og be dem særlig lese navn og titler. De kjenner folkene og ordene bedre enn du gjør. Det er en enkel måte å fange feil på før noe publiseres, og det er nettopp dette Modul 5 bygger videre på.
Til slutt: ikke jag etter et fasitsvar på hvor lenge teksten skal stå. Lær deg i stedet å lese den som en tilskuer, og la det styre valgene dine.
Det finnes ikke ett riktig tall for hvor lenge en undertekst skal stå, men det finnes en god måte å finne svaret på: les teksten som en tilskuer, uten lyd, og se om du henger med. Kombiner det med rolige linjebrudd, nøye kontrollerte navn og ærlig innstramming, så får du undertekster som hjelper klippet i stedet for å konkurrere med det.