Utgangspunktet er alltid et godkjent opptak
Før jeg skriver en eneste undertekst, sjekker jeg at opptaket er godkjent for bruk, og at de som snakker i klippet har gitt tillatelse. Det høres kjedelig ut, men det styrer hele arbeidet. Et webinar der deltakerne bare var med som lyttere, krever en annen tekstbehandling enn et intervju der alle vet at utdrag skal deles videre.
I modul 3 starter vi derfor med et ferdig valgt klipp fra modul 1 og 2, ikke med hele opptaket. Da slipper du å transkribere to timer for å bruke femti sekunder. Du får et kort stykke tale å jobbe med, og kan konsentrere deg om selve håndverket: å gjøre det som blir sagt lesbart for en som ser på uten lyd, ofte på telefonen, ofte i farten.
Fra rått utkast til tekst som kan leses
Jeg lar gjerne et automatisk utkast gjøre grovarbeidet, men jeg stoler aldri på det. Talegjenkjenning bommer på fagord, egennavn og dialektale uttrykk, og den setter sjelden skilletegn der et menneske ville gjort det. Første runde er derfor å lytte gjennom klippet med hodetelefoner og lese teksten samtidig, linje for linje, og rette alt som ikke stemmer.
Deretter deler jeg teksten i linjer som passer til rytmen i talen. En linje bør helst ikke gå over to rader, og den bør bryte der taleren trekker pusten. Fyllord som eh og altså kutter jeg når de ikke bærer mening, men jeg beholder pauser og nøling hvis de sier noe om stemningen. Poenget er å gjengi hva som ble sagt, ikke å pynte på det.
- Lytt med hodetelefoner mens du leser
- Del linjer der taleren puster
- Behold nøling som bærer mening
Navn og titler: små detaljer som betyr mye
Den raskeste måten å miste tilliten til en oppdragsgiver på er å stave navnet til en foredragsholder feil. Derfor henter jeg alltid navn og titler fra programmet eller fra personen selv, og aldri fra gehøret. Jeg lager en liten liste over alle navn, firmanavn og fagbegreper som dukker opp, og bruker den som fasit gjennom hele jobben.
Navneskilt, altså teksten som viser hvem som snakker, skal stå lenge nok til at den kan leses i ro, men ikke så lenge at den blir stående og irritere. Jeg regner omtrent to sekunder pluss tid til å lese selve teksten. Plasseringen holder jeg den samme i alle klipp fra samme arrangement, slik at serien ser ryddig ut selv når klippene er laget i ulike formater.
Stående og liggende format krever ulike valg
Når samme klipp skal brukes både stående og liggende, må undertekstene ofte lages på nytt. I stående format har du smal bredde, og linjene må være kortere. I liggende kan du la dem være lengre, men da bør tekstfeltet ikke dekke ansiktet eller viktig bildeinnhold nederst på skjermen.
Jeg flytter derfor tekstene opp eller ned etter hva som skjer i bildet, og sjekker alltid ferdig klipp på en vanlig telefon, ikke bare på den store skjermen i redigeringsprogrammet. Det som ser bra ut på en stor skjerm, kan havne bak knapper og grensesnitt i en stående visning. Kontrast og skriftstørrelse vurderer jeg også ut fra hvordan klippet faktisk ser ut når bakgrunnen beveger seg.
- Kortere linjer i stående format
- Hold tekst unna ansikter
- Se gjennom på en vanlig telefon
Siste kontroll før utkastet går til oppdragsgiver
Før noe sendes videre, leser jeg teksten én gang til uten lyd. Det avslører ting man ikke ser når man hører samtidig: dobbeltord, manglende mellomrom, tall som er skrevet på to ulike måter. Deretter gjør jeg en stavekontroll, men leser fortsatt for hånd, fordi stavekontrollen ikke vet at et navn skal ha to n-er.
Til slutt går jeg gjennom tidskodene. Hver undertekst skal komme sammen med ordene, ikke et halvt sekund før eller etter. Små forskyvninger oppleves som sløvt håndverk, selv om innholdet er riktig. Først da legger jeg klippet frem for oppdragsgiver, med en kort merknad om hvilke navn jeg har sjekket og hvilke valg jeg har tatt, slik at gjennomgangen kan konsentrere seg om det som faktisk trenger en avgjørelse.
Hva du kan øve på selv
I modul 3 får du et kort opptak og en navneliste, og oppgaven er å lage en ferdig tekstet versjon. Du skal ikke bare produsere tekst, men også forklare dine egne valg: hvorfor du delte linjen akkurat der, og hvorfor du beholdt en pause. Det er den refleksjonen som gjør at du kan gjenta arbeidet på et helt annet opptak.
Mange begynner med å rette på feil i utkastet og blir overrasket over hvor mye det er. Det er normalt. Etter noen runder går det raskere, fordi du lærer deg hvilke typer feil som går igjen, og hvor du bør lete først. Rytme og leservennlighet kommer med øvelse, og vi gir tilbakemelding på begge deler i veiledningen.
Gode undertekster er sjelden spektakulære, men de merkes straks når de er dårlige. Arbeidet handler om å lytte nøye, sjekke navn mot kilden og lese teksten med leserens øyne. Det er et håndverk som kan læres i små steg, og som gjør de korte klippene dine tydeligere uten å endre det som faktisk ble sagt. Modul 3 gir deg rammene og øvelsene til å komme i gang.